Siden sist...

Har vi opplevd Cuc Phuong nationalpark:

En 25.000 hektar stor park 140 km sydvest fra Hanoi

Utflukten inneholdt fanatstisk mye trappegang

Det var yr i luften hele dagen og litt kjølig, derfor påkledningen:)

Parken ble oprettet for å beskytte 250 fuglearter og 64 slags pattedyr (tigre, leoparder, flaggermus, villsvin, desmerkatter, flyvende ekorn og den truede Delacour-languren). Men på grunn av krypskyttere gjennom mange år, får man som besøkende nå kun se insekter og noen fugler hvis man er heldig, samt parkens flora.

Med guiden Mr. Lucky fikk vi se "Cave of prehistoric man"

og vi fikk en rundtur for å se "1000 year old tree"

 Vi "fikk" også betale ekstra for å bli med inn i "Primate Rescue Center" og se truede primater og skilpadder.

Ellers har vi vært litt turister i "Den gamle bydel" som er hjertet i byen, hvor det alltid er liv. Vi vandret i silkegata, Hang Gai, for å finne en butikk hvor vi skal få skreddersydd kjoler. Mange av gatene i dette området har fra gammelt av fått navn fra de produktene som ble framstilt der. Derfor er det som regel minst 10 butikker på rad med de samme produktene i en gate.

I "Den gamle bydel" ligger den kjente Hoan Kiem sjøen (sjøen hvor sverdet ble gitt tilbake).

med Skilpaddetårnet (Thap Rua)

og Solstrålebroen (The Huc), som fører deg over til Ngoc Son-tempelet

Vi har sett Litteraturtempelet, Vietnams første universitet, fra 1070:

 

 

Det har fem gårder omgitt av murer, og i den fjerde gården ligger "Det himmelske lys' brønn"

  Rundt denne står minnesteiner på skilpadder av de 82 utvagte som bestod eksamen fra 1484-1779

Offergaver i tempelet

Dessuten har vi vært på kino igjen, denne gangen ble det Immortals i 3D. Jeg synes filmen var hadde litt brå overganger her og der, og skjønte halvveis i filmen at den var jo sensurert :p . De værste voldsscenende og kjærlighetscenen var blitt kuttet ut!

Vi har fått massasje! En time fotmassasje inkludert fotbad, arm-"massasje" og knekking av fingre, + en times nakke, rygg, lårmassasje på seng med massasjedamene sittende oppå oss. Det var en behagelig opplevelse. Spesielt den avsluttende ansiktsmassasjen...bare synd den kun varte i to minutter. Føttene og leggene mine har ikke vært så avslappet på lenge, så det var absolutt vært de 60 kronene vi ga for det:).

I dag har jeg forresten lært meg å telle til ti på vietnamesisk! Så kan jeg telle mens jeg trener med pasientene på sykehuset, og si hvor mange repetisjoner de skal ta. Andre ord jeg kan nå er: smerte, nei, venn, norge, sykehus, hei, unnskyld meg, opp, fot, buss, bil, takk.... Noen brukes mer enn andre :p

Fra en varm og god helg (25 grader) er vi nå i en kald (11-12 grader) og forblåst uke. Forhåpentligvis stemmer værmeldingen og det blir rundt 20 grader igjen til helgen. Nå er det faktisk 4 uker siden jeg dro hjemmefra og jeg har 7 uker igjen her. Tiden går fort, og selvom jeg koser meg her, gleder jeg meg til å komme hjem igjen. :)

Her vi arbeider:

Bach Mai hospital

Vår avdeling- rehabilitering

Treningssalen, her arbeider vi stort sett hele dagen

Så fikk jeg veilederen min til å ta et bilde av meg og Sarah

 

Ergoterapirommet

 

 

På vei hjem etter møte

Supermarked på sykehusets område

Pasienter som bor på/utenfor sykehuset tørker tøyet sitt litt rundt omkring

Mot, hai, ba, thu nam! En, to, tre, torsdag!

Vips så var min andre uke i praksis forbi. Nå har vi fått uniformer, arbeidet mer, og blitt litt mer kjent med vietnameserene vi omgir oss med. Min veileder er på samme alder som meg, kan sånn passe engelsk og er veldig hyggelig og interessert i hva jeg har å si. Han synes det er utrolig gøy å prøve og lære meg vietnamesiske ord, men jeg vet ikke helt hvor bra det høres ut når jeg snakker, i og med at jeg må herme etter hans lespende uttale... Veilederen min har to søte 1.års sykepleiestudenter daltende etter seg hvor hen han går, og som gjør akkurat det han sier. Det vil si at vi er alltid minst fire personer rundt hver pasient. I tillegg er familien til pasientene ofte tilstede. Det er fordi det faktisk er et krav her at et familiemedlem innlegges sammen med pasienten, for at han/hun skal lære de teknikker og trening som trengs for å ta vare på pasienten i hjemmet senere.

Det finnes ingen forbud mot mobil i arbeidstiden her. Selv når de behandler pasienter kan fysioterapeutene/studentene godt sitte å skrive en sms samtidig, eller gjerne svare på et anrop og snakke i fem minutter. Pasienten må bare vente:). Er det få pasienter og lite å gjøre kan det samle seg en hel gjeng, ja gjerne alle de 20 fysioterapistudentene, rundt den ene pasienten som er der. De observerer litt eller står og snakker med hverandre, kanskje fniser og ler litt. Lydnivået er sjelden lavt. Selvom de fleste lærer engelsk på skolen er det ikke så mange som bruker det. Kommunikasjonen mellom oss og dem foregår mest i kroppsspråk, og det går som regel veldig fint!

Arbeidsdagen og prosedyrene her er ganske forskjellig fra hjemme. Dagen starter nå 8.30-11, så pause, deretter 14.30-16. slutt. Førsteintrykket har vært litt annerledes enn forventet og vi lurte litt på hva vi egentlig skulle gjøre her. De har sine rutiner og maler på hva som skal gjøres. Behandling av en pasient blir for eksempel ikke akkurat tilpasset den enkelte person som hjemme, men er heller tatt ut av en "oppskrift" på hva man skal gjøre med den typen skade. Gode arbeidsstillinger er umulig med en briks som er 30cm opp fra gulvet og 120cm bred, og av og til ligger det til og med to pasienter på samme briks. Jeg ser allikevel frem til de neste tre ukene på Bach Mai til tross for noen utfordringer. Nå skal det først bli godt med helg!

Nærmiljøet